Vi inviterer deg til å ta av deg skoene, komme inn i rommet og vise respekt.
Stillerommet ligger i bibliotekets øverste etasje, sammen med den opprinnelige samlingen og arkivet. Det er vendt mot Framtidsbibliotekskogen. Det er et lite, intimt rom som oppmuntrer til bare noen få besøkende av gangen.
Stillerommet er nydelig utformet – trærne er kappet til omtrent 16 000 stykker. Hver og én av hundre skuffer vil bli fylt med manuskriptene fra forfatterne, år ut og år inn. I håndlagde skuffer med en front støpt i glass etses forfatterens navn og året de leverte teksten. Manuskriptene er så vidt synlige, en antydning gjennom et glødende lys. Skuffene er bygget inn i hundre trelag, som årringer som folder seg ut, og er fordelt utover i rommet, én per «ring». Bevaring, sikkerhet og varighet er grundig ivaretatt gjennom designprosessen, inkludert utviklingen av håndlagde nøkler framstilt av en spesialist, og et lyssystem som skal vare i hundre år.
«Vi skapte Stillerommet med trærne som ble felt i skogen og som fortsatt gir fra seg lukten deres. Stemningen er nøkkelen til designet. Vi har forsøkt å skape en følelse av ro, fred, et tankefullt sted som lar fantasien reise til skogen, til trærne, skrivingen, dyp tid, de usynlige forbindelsene, mysteriet.» – Katie Paterson
Nils Ole Bae Brandtzæg, arkitekt i Atelier Oslo, sier: «En smal passasje skaper en overgang fra det åpne og lyse bibliotekrommet til den tilbaketrukne og rolige stemningen i Stillerommet. En innebygget benk er en invitasjon til å sette seg og tenke på de hundre lagene med buet tre som omfavner deg.»
Kunstneren og arkitektene har funnet inspirasjon fra hele verden, inkludert Ise Jingū-tempelet, der trær er dyrket fram i flere hundre år for å bygge hellige rom.
Katie Paterson sier: «Rommet tilbyr et sted for stille ettertanke. Det er et langsomt rom som gjør det mulig for besøkende å føle tiden – å være tause og ubevegelige. Det er designet med tanke på enkelhet, renhet og tilbakeholdenhet. Organiske former, som årringer, snor seg rundt rommet og inviterer besøkende inn. Kjernen i «treet» rommer hundre skuffer som er felt inn i treverket. Disse myke, buede formene står i kontrast til resten av biblioteket. Oslofjorden er synlig utenfor, og besøkende kan se ut og opp mot Framtidsbibliotekskogen. Inne i denne roen kan de grunne på hva som er skjult i tekstene, og den dype tiden som venter – de ufødte forfatterne, de forseglede ordene, de kommende generasjonene med mennesker som prosjektet henvender seg til.»
Framtidsbiblioteket er et hundre år langt kunstverk som utspiller seg i Oslo og som er skapt av kunstneren Katie Paterson. I Oslo er det plantet en skog, og som om hundre år blir den en bokantologi. Bøkene er skrevet spesielt for dette stedet og denne tiden av forfattere fra hele verden – noen av dem er ikke født ennå – og bøkene vil bli trykket på papir laget av trærne etter at de har vokst seg store og er felt, og vil ikke kunne leses før etter 2114.
Oslo kommune har gitt Framtidsbiblioteket en skog i Nordmarka like utenfor byen, og i mai 2014 ble tusen trær plantet. Fra nå av er det ytterligere 92 år til trærne felles for å bli til papiret tekstene i bokantologien i 2114 skal trykkes på. Besøkende i skogen kan oppleve trærnes langsomme vekst, centimeter for centimeter, år ut og år inn. De første forfatterne er Margaret Atwood (2014), David Mitchell (2015), Sjón (2016), Elif Shafak (2017), Han Kang (2018), Karl Ove Knausgård (2019), Ocean Vuong (2020) and Tsitsi Dangarembga (2021).
Mange har hyllet Deichman Bjørvika som «et bibliotek for framtiden», og biblioteket er stolt over å være hjem for Framtidsbibliotekets Stillerom. Katie Paterson har samarbeidet med arkitektene Atelier Oslo og Lundhagem om å designe stillerommet som skal huse manuskriptene til de hundre forfatterne som en del av bibliotekets dyrebare samlinger. Rommet skal være et sted for ettertanke, og er kledd med virke fra Framtidsbibliotekskogen. Forfatternavnene og året vil være synlige, men ingen vil få anledning til å lese dem – før de gis ut i 2114.
Kunstner: Katie PatersonVelkommen til prosjektets nettside for mer informasjon:
futurelibrary.no